Enten du plages av åreknuter av estetiske eller medisinske årsaker, kan en åreknuteoperasjon være løsningen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva en åreknuteoperasjon innebærer, hva det koster, fordeler og ulemper, andres erfaringer og mye mer.
Både åreknuter (varicer) og spindelvevsårer (spiders) er veldig vanlig, og kan sees i større eller mindre grad hos 1 til 3 av alle voksne. Tilstanden er mer utbredt blant kvinner enn hos menn og har en viss arvelighet.
Forekomsten øker med alderen, men hos noen kan åreknuter begynne å utvikle seg allerede i løpet av ungdomstiden. Åreknuter forsvinner vanligvis ikke av seg selv, men kan som regel fjernes.
Ofte oppstår åreknuter som en følge av belastning på beina over tid. Høy kroppsvekt og jobber med mye ståing kan derfor være faktorer som bidrar til tilstanden. Mange kvinner opplever at de får åreknuter for første gang når de går gravid på grunn av økt trykk på de store karene i bekkenet og vektbelastningen på beina. Hormonell påvirkning under graviditeten er også en medvirkende faktor.
For de fleste er åreknuter verken farlig eller plagsomt. Følgelig er det heller ingen medisinsk grunn til å foreta en åreknuteoperasjon. For noen er imidlertid åreknuter en belastende medisinsk tilstand som trenger å opereres. Plagene kan for eksempel være en ubehagelig tyngdefornemmelse, kløe, kramper og eksem.
Åreknuter deles inn i seks grader ut i fra alvorlighet:
1. grad - sprengte blodkar
2. grad - åreknuter
3. grad - åreknuter med hevelse
4. grad - åreknuter med fortykkelse av huden og / eller pigmentering av huden
5. grad - åreknuter med bensår som har grodd igjen
6. grad - åreknuter med sår som fortsatt er ferskt eller blør
Grad 1 og 2 er som regel å regne som kosmetiske tilfeller, mens grad 3 til 6 er såpass alvorlig at det kan være tilrådelig å få en vurdering av lege.
Siden genene dine langt på vei bestemmer om du utvikler åreknuter eller ikke så er det begrenset hvor mye du kan gjøre for å forebygge. Det finnes imidlertid noen råd som kan ha en viss effekt: Bruk støttestrømper (kompresjonsstrømper), unngå langvarig statisk aktivitet som å sitte eller stå. Gå ned i vekt hvis du er overvektig. Unngå å sitte med beina i kors. Spis mye fiberrik mat. Du bør også å røyke.
Rent medisinsk trenger man ikke behandle åreknuter så lenge man ikke opplever smerter eller vedvarende ubehag.
De fleste som velger å få utført åreknuteoperasjon har alvorlighetsgrad 1 eller 2, og gjør det av kosmetiske årsaker. Mange opplever åreknuter som skjemmende og at det kan gå utover både selvfølelse og livsutfoldelse. Man kvier seg for bestemte situasjoner eller aktiviteter som bading, soling eller å gå med shorts eller skjørt om sommeren.
Med dagens moderne åreknuteoperasjoner vil imidlertid de fleste kunne løse dette problemet på en effektiv og skånsom måte med minimalt ubehag.
En rekke private klinikker tilbyr åreknuteoperasjoner. Prisene varierer noe fra klinikk til klinikk og ut i fra typen operasjon. I løpet av forundersøkelsen, som gjerne koster mellom 500 og 1.500 kr, vil man få et prisanslag på hva selve prosedyren vil koste.
Prisen for å operere ett ben varierer gjerne fra +/- 10.000 krtil over det dobbelte. Skal man behandle to ben samtidig, får man gjerne en rabatt. Hvis man kun skal behandle sprengte blodkar, vil kostnaden bli betydelig lavere.
Det lønner seg å sammenligne flere klinikker, både med tanke på pris og hvilke behandlingsmetoder de tilbyr. Ta også behandlerens erfaring og dyktighet med i vurderingen.
Enkelte klinikker tilbyr gratis konsultasjon.
Med dagens metoder vil de færreste som får foretatt en åreknuteoperasjon oppleve problemer i ettertid. Man kan også stort sett regne med å slippe både sting, sår og varige arr.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at siden åreknuter er en tilstand man er arvelig disponert for, så kan enkelte få tilbakefall senere. Om man får nye åreknuter etter operasjon er avhengig av mange faktorer og kan være vanskelig å forutse. Men generelt kan man regne med at sjansene for tilbakefall øker med visse former for kroppslig belasting. Har du for eksempel en jobb med mye ståing eller blir gravid, kan det bidra til at nye åreknuter utvikler seg.
Tallene for tilbakefall er likevel forholdsvis lave. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHO.no) viser en oversikt over forskningsstudier at mellom 84 og 94% av pasientene hadde et vellykket resultat 3 år etter varmebehandling. 78% hadde et vellykket resultat 3 år etter kirurgi, og 77% hadde et vellykket resultat 3 år etter skumbehandling (sklerosering).
Ved hjelp av ultralyd kartlegger legen omfanget, sjekker årenes indre tilstand og får dermed en indikasjon på hva som vil være den beste behandlingsmetoden.
Man bruker gjerne også flere av metodene i kombinasjon for å sette sammen et behandlingsopplegg som er tilpasset pasientens spesifikke behov.
De aller fleste som behandles for åreknuter kan forlate klinikken kort tid (en time) etter inngrepet og trenger ikke sykemelding. Unntaket er gjerne personer som har arbeid som er fysisk tungt. Som regel vil da 1 til 2 ukes sykmelding være tilstrekkelig.
Etter operasjonen bør man gjenoppta vanlig fysisk aktivitet, så lenge belastningen er moderat. På grunn av infeksjonsfaren blir svømming frarådet et par ukers tid. Det er vanlig å bruke støttestrømper på dagtid en uke eller to etter inngrepet.
Enkelte pasienter kan oppleve misfarging av huden, “blåmerker”, men disse vil forsvinne etter noen få uker. Enkelte kan oppleve smerter, men de er som regel moderate og kan håndteres ved hjelp av reseptfrie smertestillende legemidler. Noen opplever nedsatt følelse (nummenhet) i huden, men dette er som regel også forbigående. I sjeldne tilfeller kan man få blodpropp eller infeksjon i sårene.
De fleste vil kunne regne med å bli kvitt åreknutene for godt etter operasjonen, men på sikt vil enkelte oppleve at problemet kommer tilbake.
Tidligere fantes det bare ett alternativ hvis man ønsket å få fjernet åreknuter; åpen kirurgi. Metoden, som fortsatt benyttes, kalles “stripping. Operasjonen foregår ved at kirurgen åpner blodåren ved ankelen og i lysken og deretter trekker blodårene ut.
I dag finnes det imidlertid en rekke nye og moderne teknikker som varmebehandling med laser eller innsprøyting av stoffer som blokkerer blodårene. De fleste metodene går ut på å behandle blodårene på innsiden, og man unngår derfor å måtte fjerne dem fysisk.
Varmebehandling, også kalt termalbehandling eller endovenøs termal ablasjon, er en av de mest brukte metodene. Operasjon går ut på at man lukker blodårene ved hjelp av varme. Det mest vanlige er å bruke radiofrekvens eller laser til å lage høy temperatur på innsiden av årene slik at de klistrer seg igjen. Enkelte klinikker bruker også varm damp, såkalt steambehandling som et alternativ til laser og radiofrekvens. Det er altså det samme prinsippet, men med en annen varmekilde.
Termalbehandling har vist seg som en effektiv og skånsom prosedyre. Det kun er nødvendig med lokalbedøvelse og de fleste vil fint kunne gå på jobb dagen etter operasjonen.
Mikroflebektomi, også kalt heklenålsteknikk, benyttes som regel på åreknuter som befinner seg like under hudens overflate. Pasienten får lokalbedøvelse. før kirurgen lager et lite snitt i huden og trekker åren ut ved hjelp av en nål.
Kjemiske metoder: Åreknuter kan fjernes ved flere ulike kjemiske metoder, ofte kalt sklerosering eller skleroterapi. Kirurgen sprøyter inn et medikament inn i årene, enten flytende lim eller skum. Årene vil da klistre seg sammen og bli blokkert. Skum er foreløpig mer vanlig enn lim som er en litt mer kostbar metode.
Den endelige effekten av behandlingen viser seg først etter noen måneder da kroppen har brutt ned årene. Sklerosering benyttes oftest ved kosmetisk behandling av små åreknuter (retikulære vener) og som regel trenger man ingen bedøvelse. Metoden brukes også som supplerende behandling av pasienter som har gjennomgått kirurgi.
Har du åreknuter og ønsker å fjerne dem av kosmetiske årsaker kan du ta kontakt med en klinikk som tilbyr åreknuteoperasjoner.
Hvis du har åreknuter som gir deg fysiske plager, kan det være naturlig å først oppsøke fastlegen. Som regel vil fastlegen kunne stille en diagnose og eventuelt henvise deg til videre utredning og behandling.
Vær imidlertid oppmerksom på at det offentlige helsevesenet er tilbakeholden med å tilby åreknuteoperasjoner. Det er kun pasienter som har dokumenterte lidelser eller er på forstadiet til å utvikle sår eller andre komplikasjoner som kan regne med å kvalifisere for operasjon.
Et alternativ kan da være en privat klinikk som har en offentlig avtale. Fastlegen kan ofte gi den en henvisning til en slik klinikk hvis han/hun mener det er hensiktsmessig.
Generelt er det smart å undersøke flere klinikker siden de tilbyr litt ulike behandlingsmetoder. For mange vil også klinikkens beliggenhet også være en viktig faktor - de fleste klinikkene ligger i de største byene.
I følge helsenorge.no finnes det 32 behandlingssteder som tilbyr tradisjonell åreknuteoperasjon (‘stripping’) og 28 som tilbyr behandling med laser/steam/radiofekvens.
Ventetiden varierer mellom 2 og 79 uker.
Hos NHI kan du lese mer om åreknuter; symptomer, årsaker og behandling.
Gjør smarte helsevalg