Føflekkreft, også kalt malignt melanom, er en potensielt alvorlig kreftsykdom. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva sykdommen føflekkreft er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er føflekkreft

Føflekkreft er en kreftsykdom som oppstår i huden. Den kalles også malignt melanom, eller bare melanom, og er den mest alvorlige hudkrefttypen. Hvis den ikke oppdages i tide, kan den spre seg til lymfeknuter og indre organer. Føflekkreft oppstår i pigmentcellene melanocytter. Melanocytter produserer melanin, som er stoffet som gir huden brunfarge. Føflekkreft kan også oppstå under neglene, i øynene og i kroppens slimhinner. 

Dersom føflekkreft oppdages tidlig, er prognosen god for å bli frisk.

Symptomer

Føflekkreft, eller malignt melanom, oppstår i eksisterende føflekker eller en som en ny pigmentert hudforandring. Typiske symptomer er at føflekken endrer karakter. Det kan skje svært raskt, eller over noe tid. Føflekken vokser i størrelse, blir utflytende og/eller ujevn i kanten, endrer farge, og kan også begynne å klø og blø.

Føflekkreft kan oppstå hvor som helst på kroppen, men særlig på områder som har vært mye eksponert for sol. For kvinner er det vanligst at føflekkreft dukker opp på legger, for menn på overkropp. 

Det er viktig å avdekke føflekkreft tidlig, men det kan være vanskelig å skille mellom en normal og en unormal føflekk. ABCDE-kriteriene er en sjekkliste som kan brukes til å vurdere føflekken:

Asymmetri: Mens normale føflekker er symmetriske, dvs. rund eller oval, er føflekker med kreft som regel asymmetriske, altså uregelmessige i formen.

Border: Ved føflekkreft får føflekken en oftest en uklar og uregelmessig kant. Den har ikke noen klar avgrensning mot huden rundt.

Colour: Vær obs på føflekker som endrer farge. Føflekker med celleforandringer eller kreft kan variere i farge fra rødbrunt til sort. De har ofte en blank overflate.

Diameter: Ved føflekkreft måler føflekken vanligvis over seks millimeter i diameter.

Evolution: Føflekker som endrer seg, står opp fra huden, er asymmetriske klør og/eller lett begynner å blø er spesielt mistenksomme.

Dersom én eller flere av disse karakteristikkene passer for én eller flere av dine føflekker, bør du dra til lege og få en vurdering. Som nevnt er det svært viktig at føflekkreft oppdages på tidligst mulig stadium. 

Medisinsk deles føflekkreft, eller malignt melanom, inn i fire varianter:

• Overfladisk føflekkreft/melanom (superfisielt spredt malignt melanom). Denne varianten utgjør cirka 70% av tilfellene som registreres hvert år. Føflekken er lett forhøyet, har uklar kant og uregelmessig farge, fra brun til sort.
• Knuteformet føflekkreft/melanom (nodulært malignt melanom). Utgjør cirka 10-15% av tilfellene. Føflekken ser ut som en forhøyet knute med sort til blå farge, noen ganger også med røde partier som stedvis fremstår som blåhvite. Denne type føflekkreft sprer seg raskt.
• Føflekkreft/melanom i soleksponerte områder (lentigo maligna melanom). Starter som en lysebrun pigmentering i huden som i årenes løp vokser og blir ujevnt pigmentert og mørkebrun/sort. Deler av de mørkebrune/sorte områdene blir knutete og forhøyde. Forekommer mest typisk hos eldre mennesker.
• Føflekkreft/melanom i håndflate, fotsåle og slimhinner (akralt lentiginøst melanom). Denne type føflekkreft oppstår i områder som ikke er særlig eksponerte for sol. Mest vanlig hos mennesker med mørkere hud. Vanligst å få i høy alder. Vanskelig å oppdage, da føflekkene kan ligne på en pigmentflekk eller et blåmerke.
• Amelanotisk føflekkreft/melanom. Utgjør kun 1,5-2% av tilfellene som oppdages. Amelanotisk betyr at denne type føflekkreft ikke har pigmentering, og kan derfor fremstå som en hudfarget utvekst. Alle de fire overnevnte variantene kan være amelanotiske, dvs. mangle mørk farge. De kan altså også vokse eller endre seg raskt, og klø og blø. Dette er grunnen til at alle utvekster som fjernes, som for eksempel vorter, sendes rutinemessig til vevsanalyse for å undersøkes for kreftceller.

Årsaker

Nøyaktig hvorfor føflekkreft oppstår er ikke avdekket, men UV-stråler og solbrenthet spiller inn i 90% av tilfellene. Det antas at UV-stråler endrer eller skader DNA’et i pigmentcellene, og dermed oppstår unormal cellevekst. Det kan ta mange tiår fra skaden i DNA’et skjer til det utvikles føflekkreft, eller malignt melanom.

Føflekkreft er til en viss grad arvelig. Lys hud og lyst eller rødlig hår, fregner og blå eller grønne øyne øker risikoen. Det samme gjelder om du har mange føflekker (flere enn 50), og/eller mange uregelmessige føflekker. Solbrenthet i barne- og ungdomsår og bruk av solarium kan også øke risikoen. 

De fleste som utvikler føflekkreft er i 50-årene, men 1 av 4 som rammes er under 40 år. For kvinner i aldersgruppen 15-29 år er føflekkreft den vanligste kreftformen. Det samme gjelder for menn i aldersgruppen 30-54 år. 

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge, med en økning på 3-5% hvert år. Mer fritid, flere solferier, solferier til områder med sterk sol, og opptatthet av å være solbrun antas å være årsaker.

Solbrenthet i barneår er en annen viktig risikofaktor. På 80- og 90-tallet var kunnskapen om hvor skadelig overdreven soling er mindre enn i dag. Viktigheten av å beskytte seg mot UVA- og UVB-stråler var ikke kjent, og solkremene var av dårligere kvalitet. Derfor vil forekomsten av føflekkreft mest sannsynlig vokse videre de neste 15-20 årene, når alle som var barn og unge på 80- og 90-tallet er kommet i 40- og 50-årene. 

Dette er risikofaktorene for føflekkreft (malignt melanom):

• Lys hudtype som lett blir solbrent. Herunder inngår hudtype 1 (blir rød, aldri brun) og hudtype 2 (blir først rød, så litt brun)
• Fregner og lyst/rødlig hår
• Mer enn 50 føflekker på kroppen
• Medfødt fødselsmerke som i voksen alder beregnes å bli større enn 20 cm i størrelse
• Kraftige solforbrenninger, spesielt i barne- og ungdomsår
• Bruk av solarium, særlig i yngre år
• Immundempende medisiner eller cellegift i barne- og ungdomsår
• Familiemedlemmer som har hatt føflekkreft
• Tidligere behandling av føflekkreft. Da kan det lett dukke opp en ny

En genetisk vurdering kan være nødvendig i familier med kjent genfeil, tre tilfeller av føflekkreft på samme side (enten på mors- eller farssiden), eller hos personer med to førstegradsslektninger (foreldre, søsken eller barn) med føflekkreft.

Behandling

En føflekk som virker mistenkelig fjernes og sendes til vevsanalyse. Hvis det viser seg at føflekken viser seg å inneholde kreftceller, må et område av huden rundt fjernes. Hvor stort område det er snakk om avhenger av hvor stor føflekken er, og hvor dypt ned i huden den har rukket å vokse. Jo større og dypere, jo mer av hud og vev må fjernes for å sikre at alle kreftceller er borte. 

Som regel er dette et enkelt kirurgisk inngrep som utføres med lokalbedøvelse. Når tilstrekkelig hud og vev er fjernet, blir såret sydd igjen. I noen tilfeller må det transplanteres hud fra et annet sted på kroppen for å lukke såret. Dette kan enten være fordi et stort område av huden må fjernes, eller fordi såret befinner seg på en del av kroppen der stor bevegelighet er nødvendig, som for eksempel i armhulen.

Hvis føflekken var stor, og hadde vokst langt inn i vevet under, kan en biopsi av nærmeste lymfeknuter være nødvendig. Da tas en liten del av lymfeknuten ut og sjekkes for kreftceller. Hovne og harde lymfeknutene indikerer at kreften har rukket å spre seg. Lymfeknutene vil fjernes, og en onkolog, en spesialist i kreftsykdommer, vil vurdere om mer omfattende kreftbehandling (stråling og cellegift) er nødvendig.

Etter at føflekken og vevet rundt er fjernet, vil du kalles inn til jevnlig etterkontroll for å sjekke at ikke kreftcellene kommer tilbake, eller at de har spredt seg til andre deler av kroppen, også kalt metastaser. Etterkontroll kan enten skje hos hudlege eller fastlegen din. For noen holder det med én etterkontroll, for andre vil etterkontroller strekke seg over flere år, gjerne med 3-6 måneders mellomrom.

Av dem som får avdekket føflekkreft i Norge hvert år, blir cirka 8 av 10 friske. Dersom føflekken det er funnet kreftceller i ikke går dypere ned i huden enn 1,5 mm, er helbredelsesprosenten på 90-95 prosent.

2 av 10 tilfeller av føflekkreft som oppdages er av den mest ondartede typen. Har kreftcellene rukket å spre seg finnes ingen behandling eller medisiner utover medisiner som kan bremse utviklingen. Derfor er kirurgi hovedbehandling. Unntaket er dersom føflekkreften oppstår i små flekker i øyet, eller dersom den har spredt seg til skjelett eller hjerne. Da brukes strålebehandling. Cellegift blir bare brukt som lindrende eller livsforlengende behandling.

Det foregår mye forskning på behandling av føflekkreft, da hele den vestlige verden merker en stor vekst i antall tilfeller. Det har kommet nye medikamenter som bremser veksten av kreftcellene. Disse medikamentene aktiverer deler av kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene, eller påvirker signalstoffer som regulerer kreftcellenes vekst. Dette kalles biologisk kreftbehandling.

Ipilimumab, nivolumab og pembrolizumab er navn på biologiske legemidler. Så langt viser studier at disse legemidlene kan bedre leveutsiktene for dem som rammes av føflekkreft med spredning. Enn så lenge er det strenge kriterier for å få disse medisinene, da de er svært kostbare, og norske myndigheter ønsker seg bedre dokumentasjon på effekten av dem.

Gode råd

Føre var-prinsippet gjelder. Uoppdaget føflekkreft vil tilslutt spre seg til andre deler av kroppen. Det er derfor viktig å avdekke føflekkreft så tidlig som mulig.

Dersom du er spesielt disponert for føflekkreft, enten ved arvelighet, farge på hud, hår og øyne, eller fordi du har mange og/eller uregelmessige føflekker, skal du være ekstra observant. Det samme gjelder om du har vært mye solbrent, og særlig om dette skjedde i barneårene eller ung alder. Har du brukt mye solarium, skal du også være ekstra oppmerksom.

• Unngå overdreven soling og solbrenthet. Har du lys hud, altså hudtype 1 eller 2, bør du holde deg unna sola i størst mulig grad. Bruk alltid solkrem med høy faktor og både UVA- og UVB-filter, men husk at solkrem kan gi falsk trygghet. Ikke bruk solarium. 
• Hold øye med føflekkene dine, og merk deg eventuelle endringer. Ikke glem rygg, baksiden av ben, føtter og hodebunn. 
• Vær obs på eventuelle mørke flekker som dukker opp i øyne, under negler og på slimhinnene.
• Minimer risiko for at barn får føflekkreft i voksen alder ved å holde dem unna sterk sol, og unngå at de blir solbrente. Bruk høyeste solfaktor dersom barnet oppholder seg i sola. 
• Undersøk om noen i familien har hatt føflekkreft.
• Er du i risikogruppen for å få føflekkreft, bør du ta bilder av kroppen, slik at du får et “føflekkart” du kan sammenligne med når du sjekker føflekkene dine senere. Da er det lettere å se om det har dukket opp nye føflekker, eller om noen av føflekkene har vokst eller endret farge eller utseende.
• Du kan også gå til årlig eller halvårlig kontroll hos fastlegen eller en hudlege og få sjekket alle føflekker. 
• Har du fjernet en føflekk med kreftceller, bør du utføre egenkontroll så ofte som annenhver måned, og ta en føflekksjekk hos fastlegen eller en hudlege hver 3. eller 6. måned.

Når bør du oppsøke lege

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du er usikker på en eller flere føflekker eller mørke flekker i huden. Det er bedre å sjekke én gang for mye enn én for lite. 

Dersom fastlegen mistenker at det dreier seg om føflekkreft, blir føflekken fjernet. Er føflekken liten og overfladisk og lett tilgjengelig kan fastlegen gjøre dette. Er føflekken større og mer komplisert å fjerne, blir du henvist til hudlege eller kirurg. Føflekken sendes deretter til vevsanalyse. Det kan ta opptil 14 dager før resultatet er klart. 

Dersom du kjenner at du har hovne og harde lymfeknuter, og disse ikke har blitt hovne i sammenheng med akutt sykdom som eksempelvis luftveisinfeksjon, bør du oppsøke lege.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.