helsestart
Søk
Forstoppelse er en tilstand hvor man opplever problemer med å få ut avføringen. Ofte regner man færre enn tre skikkelige tømminger i uken som forstoppelse. Å oppleve forstoppelse er helt normalt, men kan være svært ubehagelig og medføre både smerter og i noen tilfeller hemoroider. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva forstoppelse er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Kort definert er forstoppelse at man går på toalettet sjeldnere enn vanlig, ofte fastsatt til to eller færre ganger i uken. Om man er rammet av forstoppelse vil man oppleve problemer med å presse ut avføringen, som ofte vil kjennes hard og treg. Årsakene til at man blir forstoppet varierer, men de vanligste årsakene er knyttet til livsstil, som for lite inntak av væske og fiber, for lite mosjon og bivirkninger av enkelte medikamenter. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å oppsøke lege.
Det vanlige er at man går på toalettet en gang per døgn, og hva som anses som normalt kan variere fra flere tømminger i døgnet til tre ganger i uken. Det er helt normalt å bli forstoppet, og en forstoppelse i seg selv regnes ikke for å være farlig, selv om den kan være smertefull og oppleves som svært ubehagelig. I mange tilfeller vil man føle seg bedre ved å spise fiberrik mat og innta nok væske, som mykner avføringen. I tillegg kan regelmessig mosjon og et redusert inntak av alkohol og koffein også bidra til at man opplever en forbedring. Om forstoppelsen vedvarer kan også avføringsmidler anvendes.
Forstoppelse rammer oftere eldre, som gjennom livsstil og medisinbruk er mer disponert, og er vanligere hos kvinner enn menn.
Det vanligste og mest grunnleggende symptomet på forstoppelse er at man har sjeldnere avføring, som regel fastsatt til to eller færre skikkelige tømminger i uken.
Ofte er avføringen hard og klumpete, og oppleves som smertefull eller vanskelig å få ut. Man kan også føle at man ikke får tømt seg skikkelig og at avføringen presser i magen. Dette kan kjennes som smerter og stramninger spesielt på venstre side, hvor nederste del av tykktarmen befinner seg.
Andre vanlige symptomer ved forstoppelse er at magen kjennes oppblåst og man opplever luftsmerter og tretthet.
Det er vanskelig å peke ut én enkelt årsak til at man blir forstoppet. Forstoppelsen kan skyldes flere årsaker, men ofte er den knyttet til livsstil. En typisk slik årsak er et fiberfattig kosthold og lavt inntak av væske. Fiber og væske er viktig for at avføringen oppnår en konsistens som lett lar seg passere gjennom systemet. Avføringen dannes når restene av maten går fra magesekken mot endetarmen, men om forholdene ikke er som de skal, kan avføringen bli liggende for lenge i tarmen og tørke ut. Dermed blir den hard og vanskeligere å få ut.
Selv om det er viktig å ha et bevisst kosthold for å oppnå optimal fordøyelse og avføring, kan forstoppelse også komme av mer eksterne årsaker. Tarmen arbeider best under gode rutiner. Vi mennesker har evnen til å undertrykke trangen til å gå på toalettet, som i kombinasjon med en stillesittende hverdag kan føre til dårlige toalettvaner. Flere kan også oppleve forstoppelse når rutinen forstyrres av f.eks. reise eller stress. Når tykktarmen ikke blir stimulert og toalettbesøk utsettes, blir avføringen liggende lenger i tarmen og man risikerer at den tørker ut og man blir forstoppet.
Forstoppelse er også en vanlig bivirkning av enkelte legemidler og medikamenter, som enkelte smertestillende medisiner, noen hjertemedisiner og angstdempende midler, samt jerntilskudd. Har man benyttet seg over tid av avføringsmidler kan dette også være en årsak, da tarmen kan ha gjort seg vant til den stimulerende effekten og er blitt avhengig av denne for å gjøre jobben sin.
Gravide kvinner kan ofte oppleve å bli forstoppet både under og etter svangerskapet. Fysiske endringer, som at det voksende fosteret presser mot innvollene, hormonpåvirkninger og endringer i både rutine og fysisk aktivitet kan gjøre at man blir forstoppet. Etter fødsel kan det også være smertefullt å gå på do, og kvie for toalettbesøk kan forstyrre ellers fungerende toalettvaner.
Forstoppelse kan i noen sjeldne tilfeller være et symptom på mer alvorlige lidelser, men kommer da som regel i kombinasjon med andre symptomer.
En vanlig forstoppelse er som regel ikke farlig, men må forventes å vare i noen dager. Om forstoppelsen kun er funksjonell og ikke kommer som følge av annen sykdom, kan tiltak som ellers virker forebyggende hjelpe. Disse kan gjennomføres på egenhånd.
Innarbeid gode rutiner for toalettbesøk. Tarmen kan «læres opp» til å samarbeide og ha en rytme for når man må på toalettet. Om man setter et fast tidspunkt for toalettbesøk hver dag, vil kroppen etterhvert samarbeide. Samtidig er det viktig å gå på do når man kjenner at man må det, selv om det ikke er innenfor rutinen.
Sørg for å ha et kosthold som er rikt på fiber og væske. Gode kilder til fiber kan være grove kornprodukt, frukt og grønt, men ikke alle inntar nok fiber selv om fiberholdige varer er en del av den daglige dietten. En god regel kan derfor være å spise mer frukt og grønt, uavhengig av hva inntaket ditt er fra før. Vanligvis er frokost det måltidet om dagen hvor man inntar mest fiber, og flere frokostprodukter er spesielt myntet på å sikre at man får i seg en god og sunn mengde fiber hver dag. Slaggstoffer utgjør mesteparten av avføringen, og ved et fiberrikt kosthold går mer av maten ned til tykktarmen som slaggstoffer. Dette gir volum og gjør at avføringen binder mer væske, som gir en myk konsistens som lettere lar seg passere gjennom tykktarmen. Pass derfor på å innta rikelig med væske og unngå å bli dehydrert. I perioder med forstoppelse kan det derfor være lurt å redusere inntaket av alkohol, kaffe og te, siden disse virker dehydrerende og kan gjøre avføringen hard og tørr.
Forsøk også å nå minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Daglig mosjon, som en sykkel- eller gåtur stimulerer tarmsystemet til å arbeide effektivt.
Om disse tiltakene ikke gir resultater, kan man anvende forebyggende avføringsmidler. Disse fås som regel reseptfritt på apotek. Volumøkende midler som makrogol og laktulose anbefales, da disse gjør at det trekkes mer vann til tykktarmen og sørger for at man får mer og mykere avføring. I tillegg kan bløtgjørende midler som parafin hjelpe. Det er trygt å bruke disse midlene daglig over tid om bruken er forsvarlig. Om man ikke passer på å innta rikelig med væske ved bruk av slike midler kan nemlig problemet forverres. Slike midler må tas kontinuerlig, slik at man når målet om å finne balansen hvor man har regelmessig avføring uten plager.
Er forstoppelsen akutt kan man anvende midler som tømmer tarmen raskt og effektivt. Sennaglykosider (Dulcolax og Pursennid) er reseptfrie alternativer som vanligvis fungerer etter 6 timer. Man kan også bruke stikkpiller, som virker innen en time. Om det har gått over fire dager siden siste tømming og forstoppelsen er kraftig, kan man benytte et klyster. Felles for disse alternativene er at de kun er ment for svært kortvarig bruk. Slike midler kan være vanedannende, og bruk over lengre tid kan føre til skader på tarmens normalfunksjon og gjøre tarmen avhengig av disse midlene for å tømme seg.
I noen, svært sjeldne tilfeller hvor nevnte behandlingsmetoder ikke har fungert, kan det gjennomføres kirurgi. Dette regnes for å være aller siste utvei og benyttes kun i svært få tilfeller, og må derfor ikke vurderes som et alternativ uten at andre metoder er forsøkt.
For å forebygge mot forstoppelse er det viktig at man har rutiner og en livsstil som tilrettelegger for gode toalettvaner.
Forstoppelse rammer oftere de som har en hverdag med mye stillesitting, er sengeliggende o.l. Ved å passe på at man får daglig fysisk aktivitet, sikrer man at tarmen stimuleres til å arbeide. Fysisk aktivitet senker i tillegg stressnivået, som også kan påvirke tarmen negativt.
Faktorer ved kosthold og diett er vanligvis årsak til at man blir forstoppet. Fiber og væske virker volumøkende, og er avgjørende for at man skal få en avføring som komfortabelt lar seg passere. Fiber finnes i en rekke varer, og som regel får vi fiber fra frokostmat. En god kilde til fiber kan være grove kornprodukt som havregryn eller knekkebrød, men også flere produkter og frokostblandinger finnes med den hensikt å sørge for et godt og sunt inntak av fiber. Andre kilder er frukt og grønt, og et godt råd er å sørge for at disse utgjør en stor del av den daglige dietten. Pass også på å ha et høyt daglig inntak av væske, som juice eller vann, som gjør det mulig for tarmen å ta opp vann og gjøre avføringen myk. Har man et høyt inntak av alkohol og koffein er det lurt å være bevisst på dette, da disse virker dehydrerende.
Til sist er det lurt å spille på lag med tarmen og innføre gode daglige rutiner for når man går på toalettet. Ved å sette et fast tidspunkt hvor man tar seg tid til å gå på toalettet, enten man kjenner at man må eller ikke, vil tarmen etterhvert følge etter og innrette seg etter rutinen. Ved å sikre at tarmen er stimulert til å la avføring passere til et fast tidspunkt er mye gjort for å forebygge at man blir forstoppet.
For mer informasjon om forstoppelse, årsaker og behandling, kan du lese mer på sidene til Norges Helseinformatikk og Helsenorge.
Legehjelp er vanligvis ikke nødvendig ved forstoppelse, men i noen tilfeller kan forstoppelse komme sammen med andre symptomer eller være et tegn på annen, alvorlig sykdom. Kontakt derfor lege om du legger merke til noen av disse symptomene i tillegg til forstoppelsen:
Er du over 50 år og blir forstoppet bør du også oppsøke lege.
